Korrupsjon forekommer også i samfunn med høy tillit og velfungerende institusjoner. Norge har et gjennomgående robust system for kontroll og håndheving, men enkeltsaker og erfaringer fra praksis viser at det fortsatt finnes sårbarheter.

Jeg er intervjuet om dette temaet i Juristen, publisert 20. mars, 2026

Intervjuet illustrerer noen mer generelle utfordringer ved hvordan kontrollsystemer fungerer i praksis. Følgende tre forhold er vesentlige:

1. Avstanden mellom regelverk og praksis.
Norske virksomheter opererer innenfor et omfattende regelverk for habilitet, anskaffelser og økonomistyring. Regelverket forutsetter bruk av skjønn. Dette er nødvendig, men innebærer også at vurderinger kan variere mellom aktører og over tid. I praksis kan noen søke dekning i formelle regler, mens andre strekker grensene for hva som anses akseptabelt. Etterlevelsen avhenger dermed av organisatoriske forhold, ledelse og kultur.

2. Kontrollsystemer krever kontinuerlig vedlikehold.
Tilsyn, revisjon og interne kontrollmekanismer fungerer ikke automatisk. De er avhengige av ressurser, prioriteringer og institusjonell oppmerksomhet. Over tid kan det oppstå en normalisering av praksiser som avviker fra regelverkets intensjon, ikke nødvendigvis som enkeltstående brudd, men som gradvise tilpasninger innenfor etablerte strukturer.

3. Avdekking forutsetter tilgang på informasjon.
Mange alvorlige saker blir først kjent gjennom varsling eller andre former for intern informasjon. Dette reflekterer et grunnleggende trekk ved kontroll med økonomisk kriminalitet: informasjon om kritikkverdige forhold er ofte asymmetrisk og ligger hos aktører som har svake insentiver til å dele den. Dersom det oppleves som risikabelt å si fra, reduseres også systemets evne til å fange opp slike forhold.

Enkeltsaker gir ikke grunnlag for å trekke generelle konklusjoner om hvordan et system fungerer. Men de synliggjør hvordan kontroll avhenger av mer enn formelle regler – herunder informasjonsflyt, insentiver og organisatoriske forhold. Det er i dette samspillet systemets faktiske funksjon bestemmes.